jam@LTSP.org
ragnar@wisloff.no
Copyright © 2002 av James A. McQuillan for den engelskspråklige versjonen
Copyright © 2002 av Ragnar Wisløff for den norskspråklige versjonen
| Revisjonshistorie | ||
|---|---|---|
| Revisjon 1.0.4 | 2002-03-02 | Revised by: jam |
LTSP tilbyr en enkel måte å benytte lavkost arbeidsstasjoner, enten som grafiske eller tegnbaserte terminaler mot en GNU/Linux applikasjonstjener.
I et tradisjonelt kontormiljø benyttes Intel-baserte PC'er med relativt høy ytelse på hver pult. Hver av disse har flere gigabytes med harddisk-plass. Brukerne lagrer sine data på lokale harddisker og backup av disse gjøres sjelden eller aldri.
Er det virkelig fornuftig å ha en fullverdig datamaskin på hver pult?
Vi mener svaret er nei.
Heldigvis finnes det et alternativ. Ved å bruke LTSP kan du ta utrangerte PC'er, fjerne harddisk, diskettstasjon og CD-spiller og sette inn et nettverksort maskinen kan starte fra. Mange nettverksort har ledig plass til en brikke som gjør dette mulig.
I oppstarten får den diskløse arbeidsstasjonen sitt nettverksoppsett og en kjerne fra tjeneren og monterer rot filsystemet fra tjeneren via NFS.
Arbeidsstasjonen kan settes opp i en av tre modi:
Med X Window kan arbeidsstasjonen gis tilgang til alle programmene på tjeneren eller andre tjenere i nettverket.
Arbeidsstasjonen kan starte flere telnet-oppkoblinger mot en tjener. Hver telnet-økt går i en virtuell terminal. Tastekombinasjonene Alt-F1 til Alt-F9 bytter mellom telnet-øktene.
Arbeidsstasjonen kan settes opp til å gi deg et skall i konsollet ved oppstart. Dette er spesielt nyttig under feilsøking av problemer med X Window eller NFS.
Det virkelig fine er at du kan henge svært mange arbeidsstasjoner på en enkelt GNU/Linux tjenermaskin. Hvor mange arbeidsstasjoner? Vel, det kommer an på tjenermaskinen og på programmene som skal brukes.
Det er ikke uvanlig å ha 40 arbeidsstasjoner, alle med Netscape og Staroffice, betjent av en enkelt 2-CPU PIII-650 med 1 GB RAM. Vi vet at dette virker. Faktisk er gjennomsnittlig last sjelden over 1.0!
Hverken forfatteren eller distributøren, eller noen annen bidragsyter til dette dokumentet er på noen måte ansvarlig for fysisk, økonomisk, moralsk eller annen form for skade påført ved at forslagene i denne teksten følges.
Opphavsretten til dette dokumentet er fra 2001 og tilhører James McQuillan og Ragnar Wisløff. Dokumentet er offentliggjort under betingelsene i GNU Free Documentation License, som herved er inkludert ved referanse.
Å starte opp en diskløs arbeidsstasjon består av flere steg. Å forstå hva som skjer underveis vil gjøre det mye enklere å løse problemer som måtte oppstå.
Dette eksempelet er basert på følgende oppsett:
Dersom man antar at tjenermaskinen er satt opp med LTSP-pakken er dette det som skjer:
Swapfilen vil så gjøres tilgjengelig med kommandoen swapon.
blir alle opprettet.
Hvis skjermkortet er støttet av XFree86 4.X vil pci_scan-rutinen gi navnet på drivermodulen. Hvis det er støttet bare av XFree86 3.3.6 vil pci_scan gi navnet på X-tjeneren som skal benyttes. rc.local vil kunne se forskjell på de to fordi de eldre 3.3.6 tjenerne starter med 'XF86_'.
XF86Config lages basert på parametre i /etc/lts.conf.
Standard driftsnivåer for LTSP er 3, 4 og 5.
LTSP er tilgjengelig som pakker i både RPM og TGZ formater. Velg det formatet som passer for deg og følg det tilsvarende .
Hvis du vil kjøre X på arbeidsstasjonen trenger du å overføre fire pakker til maskinen som skal brukes som tjener. Vi minner om at i dette dokumentet benytter vi som eksempel en arbeidsstasjon med et Tulip nettverkskort og et Intel i810-basert skjermkort.
Etter at pakkene er installert må LTSP initialiseres. Denne prosessen innebærer å gjøre de endringer som er nødvendige i systemoppsett-filene slik at tjenermaskinen kan tilby de tjenester som trengs for at arbeidsstasjonene skal fungere.
Overfør de nyeste versjonene av ltsp-pakkene og installer dem med disse kommandoene:
rpm -ivh ltsp_core-3.0.0-1.i386.rpm rpm -ivh ltsp_kernel-3.0.1-1.i386.rpm rpm -ivh ltsp_x_core-3.0.1-1.i386.rpm rpm -ivh ltsp_x_fonts-3.0.0-0.i386.rpm |
Overfør den nyeste versjonen av ltsp-pakkene og installer dem med disse kommandoene:
tar xzf ltsp_core-3.0.0-i386.tgz cd ltsp_core ./install.sh cd .. tar xzf ltsp_kernel-3.0.1-i386.tgz cd ltsp_kernel ./install.sh cd .. tar xzf ltsp_x_core-3.0.1-i386.tgz cd ltsp_x_core ./install.sh cd .. tar xzf ltsp_x_fonts-3.0.0-i386.tgz cd ltsp_x_fonts ./install.sh cd .. |
Når installasjon av pakkene er ferdig bytter du katalog til /opt/ltsp/templates. Her finnes flere filer som vil endre innstillingene i sentrale oppsettfiler på din tjenermaskin. Hver av disse filene er laget for å endre en enkelt systemoppsett-fil. Ta en titt på disse filene og vær sikker på at du er fortrolig med og enig i endringene de gjør. Disse endringene kan gjøre maskinen dårligere sikret mot mulige angrep. Du kan gjøre endringene manuelt i de ulike filene. Hvis du ønsker å gjøre dem automatisk kjører du kommandoen ltsp_initialize som superbruker:
cd /opt/ltsp/templates ./ltsp_initialize |
Nå må LTSP-tjeneren fortelles litt om arbeidsstasjonen din. Det er tre ulike filer som inneholder informasjon om arbeidsstasjonen.
Arbeidsstasjonen trenger en IP-adresse og endel annen informasjon. Det får den fra DHCP-tjeneren:
I vårt eksempel har vi valgt å benytte DHCP for tildeling av IP-adresser til arbeidsstasjoner.
Skriptet ltsp_initialize installerer et eksempel på en dhcpd.conf. Denne ligger i /etc/dhcpd.conf.example. Du kan kopiere denne til /etc/dhcpd.conf og bruke den som grunnlag for for ditt endelige oppsett av DHCP. Du må manuelt endre de delene av filen som gjelder din arbeidsstasjon og tjenermaskin.
default-lease-time 21600;
max-lease-time 21600;
option subnet-mask 255.255.255.0;
option broadcast-address 192.168.0.255;
option routers 192.168.0.254;
option domain-name-servers 192.168.0.254;
option domain-name "ltsp.org";
option root-path "192.168.0.254:/opt/ltsp/i386";
shared-network WORKSTATIONS {
subnet 192.168.0.0 netmask 255.255.255.0 {
}
}
group {
use-host-decl-names on;
option log-servers 192.168.0.254;
host ws001 {
hardware ethernet 00:E0:18:E0:04:82;
fixed-address 192.168.0.1;
filename "/lts/vmlinuz.ltsp";
}
}
|
Figur 2-1. /etc/dhcpd.conf
Fra LTSPs versjon 2.09pre2 av trenger du ikke lenger å spesifisere den spesifikke kjernen som skal benyttes, avhengig av nettverkskortet i arbeidsstasjonen. Standard-kjernen støtter alle nettverkskort Linux selv har støtte for. To kjerner er tatt med i LTSPs kjernepakke. En av disse har tatt inn Linux Progress Patch (LPP), den andre ikke. Navnene på disse kjernene er:
vmlinuz-2.4.9-ltsp-5 vmlinuz-2.4.9-ltsp-lpp-5 |
du har kanskje sett at kjernen er lagt i katalogen /tftpboot/lts mens spesifikasjonen i /etc/dhcpd.conf mangler den innledende /tftpboot- komponenten. Dette skyldes at Red Hat Linux versjon 7.1 og senere starter TFTP med parameteren '-s'. Da kjører daemonen i sikker modus. TFTP vil gjøre en chroot til /tftpboot når den startes og alle filer som er tilgjengelige for TFTP-daemonen er relative til katalogen /tftpboot.
Andre Linux-distribusjoner har kanskje ikke denne '-s'-opsjonen satt for TFTP, slik at du muligens må legge /tftpboot til spesifikasjonen av kjerne-navnet i /etc/dhcpd.conf.
Kobling av IP-adresser og maskinnavn
Generelt sett kommuniserer datamaskiner fint seg i mellom med IP-adresser. Det er oss mennesker som har behov for å sette navn på maskiner fordi vi ikke har så lett for å huske tallene i IP-adressene. Her kommer DNS og /etc/hosts inn i bildet. Denne koblingen mellom IP-adresser og maskinnavn er vanligvis ikke nødvendig annet enn i spesielle situasjoner, som når LTSP benyttes. Uten denne koblingen vil NFS gi feilmeldinger om manglende rettigheter når arbeidsstasjonene forsøker å montere sitt rot-filsystem.
I tillegg til NFS-problemer kan du også oppleve at de grafiske innloggingsbildene GDM eller KDM ikke virker hvis arbeidsstasjonen mangler i /etc/hosts .
Et stort antall oppsett-parametre kan spesifiseres i lts.conf.
lts.conf har en enkel syntakse som er basert på seksjoner. [default] angir standard-valgene. I tillegg kan det angis avsitt som er spesielle for hver arbeidsstasjon. Navnet på disse seksjonene kan være maskinnavn, IP-adresse eller MAC-adresse.
En typisk lts.conf kan se ut som dette:
#
# Config file for the Linux Terminal Server Project (www.ltsp.org)
#
[Default]
SERVER = 192.168.0.254
XSERVER = auto
X_MOUSE_PROTOCOL = "PS/2"
X_MOUSE_DEVICE = "/dev/psaux"
X_MOUSE_RESOLUTION = 400
X_MOUSE_BUTTONS = 3
USE_XFS = N
LOCAL_APPS = N
RUNLEVEL = 5
[ws001]
USE_NFS_SWAP = Y
SWAPFILE_SIZE = 48m
RUNLEVEL = 5
[ws002]
XSERVER = XF86_SVGA
LOCAL_APPS = N
USE_NFS_SWAP = Y
SWAPFILE_SIZE = 64m
RUNLEVEL = 3
|
Eksempel 2-1. lts.conf
Vi tar med en kort liste over noen av mulighetene:
Om du har et PCI eller AGP skjermkort som er støttet av XFree86 4.1 trenger du bare ltsp_x_core-pakken. Denne inneholder alle driver-modulene for X4.
Et antall XFree86 3.3.6-pakker er tilgjengelige for LTSP. Bruk en av disse dersom skjermkortet ikke er støttet av XFree86 4.1.
Du kan angi parametre for hver enkelt arbeidsstasjon eller for alle samlet i lts.conf.
Vår arbeidsstasjon har et Intel i810 brikkesett. Dette finnes automatisk slik at vi ikke trenger å oppgi noen XSERVER parameter for kortet i lts.conf. Om du vil, kan du oppgi modulen til kortet eller sette parameteren til 'auto' for å vise at den skal finnes automatisk.
Vi øsnker å bruke arbeidsstasjonen i grafisk modus, så vi setter driftsnivået til '5'. Dette gjøres med parameteren RUNLEVEL i lts.conf.
Når serveren er ferdig, er det klart for å ta en titt på oppsettet av arbeidsstasjonen.
LTSP-prosjektet handler mye om hva som skjer etter at kjernen er plassert i minnet. Det er flere måter å få plassert kjernen der, blant annet Etherboot, Netboot, PXE og diskett.
I dette dokumentet bruker vi en oppstarts-diskett med kode fra Etherboot-prosjektet.
|
Etherboot er en programvarepakke for å lage et nytt program som kan lagres i en ROM. Dette programmet kan overføre nye programmer til en x86-maskin over en Ethernet-forbindelse for å bli utført. Mange nettverkskort har en plass til slike ROM- brikker, og Etherboot er verktøyet for å plassere et program i denne brikken. | ||
| -- Ken Yap | ||
Etherboot er også fri programvare, beskyttet av GNU General Public License, versjon 2 (GPL2).
Du kan laste ned en Etherboot-pakke og tilpasse den til den typen oppstarts-ROM du trenger. Så kan du bygge kildekoden for å produsere det bildet som skal skrives til EPROM-brikken eller til diskett for testing.
En mye enklere løsning er å gå til Marty Connor's nettsted www.Rom-O-Matic.net
Marty har laget en fin nettside som gjør det enkelt å tilpasse og bygge et bootrom-bilde for Etherboot. Her kan du velge hvilket nettverkskort du har og hva slags type bilde du ønsker. I tillegg kan du modifisere mange oppsett-parametre. Når du så trykker på 'Get ROM' blir programmet satt sammen og overført til din maskin som en enkelt fil.
Vår arbeidsstasjon har et Linksys LNE100TX, versjon 4.1 nettverkskort. Dette benytter et AMDTek Centaur-P brikkesett. Vi må derfor velge centaur-p som vår NIC/ROM.
Vi trenger ikke gjøre noen endringer i forhold til standard-oppsettet så du kan se bort fra 'Configure'-knappen.
Velg 'Floppy Bootable ROM Image' som format for filen du produserer. Det vil legge inn en 512 byte lang blokk i begynnelsen av filen, eller bildet, denne benyttes for å legge inn oppstartskode i minne og sørge for at det utføres ved start av maskinen.
Klikk på knappen merker 'Get ROM'. Oppstartsbildet produseres mens du venter. Prosessen tar bare noen sekunder og når den ferdig vil nettleseren vise et vindu som lar deg lagre filen på det stedet du ønsker på maskinen din.
Jeg lagrer vanligvis filen i /tmp -katalogen. I dette tilfelle vil det bety en filspesifikasjon som /tmp/eb-5.0.2-centaur-p.lzdsk
Etter at filen er lagret på disk må du skrive den til en diskett. Sett inn en diskett og gi følgende kommando for å overføre filen:
cat /tmp/eb-5.0.2-centaur-p.lzdsk >/dev/fd0 |
Hvis vi antar at både tjenermaskinen og arbeidsstasjonen er riktig satt opp vil det bare være nødvendig å sette inn oppstartsdisketten og skru på arbeidsstasjonen.
Etherboot-programmet leses fra diskett og legges i minnet, nettverkskortet blir funnet, DHCP-forespørselen sendes ut på nettverket og et svar returneres fra tjeneren etterfulgt av Linux-kjernen som blir overført fra tjeneren til arbeidsstasjonen. Når kjernen har startet opp komponentene i arbeidsstasjonen vil X starte opp og et innloggingsvindu dukke opp på skjermen. Dette kan se ut som i eksempelet under dersom du benytter XDM:
Figur 4-1. Login screen
Nå kan du logge inn. Det er viktig å huske at du logger deg på tjeneren. Alle kommandoer utføres på tjeneren, det er bare resultatene som vises på din lokale skjerm på arbeidsstasjonen. Nettverksorienteringen til X Window gjør dette mulig.
Du kan kjøre samtlige programmer som er lagt inn på tjeneren.
I tillegg til at arbeidsstasjonen er en fullt funksjonell grafisk eller tekstbasert terminal kan den også være en utskriftssentral med opp til tre skrivere koblet til parallell- eller seriellporter.
Denne funksjonen er helt usynlig for brukeren, som ikke vil merke den lille trafikken som går gjennom arbeidsstasjonen til skriveren(e).
LTSP bruker programmet lp_server på arbeidsstasjonen for å sende utskriftsjobber fra tjeneren til en skriver koblet til en av utgangene på arbeidsstasjonen.
For å gjøre utskriftsfunksjonen tilgjengelig på arbeidsstasjonen benyttes et sett med parametre i lts.conf.
[ws001]
PRINTER_0_DEVICE = /dev/lp0
PRINTER_0_TYPE = P
|
Det er mange flere valg tilgjengelig. Ta en titt i avsnittet om lts.conf lenger ut i håndboka for mer informasjon om hvilke muligheter som finnes for bruk av skrivere og hvordan de settes opp.
Skriverstøtte på tjeneren krever at det settes opp en skriverkø. Det er ofte verktøy for dette på tjenermaskinen.
I Red Hat Linux 7.2 og senere er det både et grafisk og et tekstbasert verktøy for å klargjøre skrivere. Det grafiske er printconf-gui, og det tekstbaserte heter printconf-tui. Eldre versjoner av Red Hat Linux har programmet printtool, som i og for seg også finnes i versjon 7.2, men dette kaller bare printconf-gui. Andre distribusjoner har sine egne verktøy for å sette opp skrivere.
Figur 5-1. Printconf-gui - legg til ny skriver
Etter å ha startet printconf-gui må du legge til en ny skriver. La denne være en JetDirect -skriver. Programmet lp_server får arbeidsstasjonen til å se ut som en HP JetDirect utskriftssentral.
Du må gi skriveren et kø-navn. Dette kan være hva som helst, men la det være meningsfylt. Navnet kan inneholde bare disse tegnene:
Navnet i eksempelet over er ws001_lp og indikerer at skriveren er tilkoblet arbeidsstasjonen ws001.
Figur 5-2. Printconf-gui - nettverksparametre
To felter er nødvendige for å kommunisere med skriveren:
Den første skriveren som kobles til en arbeidsstasjon vil bruke TCP/IP-porten 9100. Den andre skriveren finnes på 9101, og den tredje på 9102.
Hvis arbeidsstasjonen ikke kommer opp, til tross for at du har fulgt instruksjonene til punkt og prikke, må du til med å feilsøke installasjonen.
Det første du må gjøre er å finne ut hvor langt maskinen kommer i oppstartsprosessen før noe går galt.
Når du starter fra diskett bør du se noe som ligner på dette:
loaded ROM segment 0x0800 length 0x4000 reloc 0x9400 Etherboot 5.0.1 (GPL) Tagged ELF for [LANCE/PCI] Found AMD Lance/PCI at 0x1000, ROM address 0x0000 Probing...[LANCE/PCI] PCnet/PCI-II 79C970A base 0x1000, addr 00:50:56:81:00:01 Searching for server (DHCP)... <sleep> |
Eksempelet over viser hva du kan forvente å se på skjermen på arbeidsstasjonen når du starter den fra diskett. Linjene indikerer at Eherboot er startet. Hvis de ikke er der kan det være du har en ødelagt floppy eller at programmet som ble skrevet til den enten hadde en feil eller ikke ble skrevet riktig til disketten.
Hvis du ser noe som ligner på teksten under, tyder det på at programmet som ligger på disketten ikke er det riktige for ditt nettverkskort.
ROM segment 0x0800 length 0x8000 reloc 0x9400 Etherboot 5.0.2 (GPL) Tagged ELF for [Tulip] Probing...[Tulip]No adapter found <sleep> <abort> |
Hvis oppstarten kommer til punktet der nettverkskortet finnes og den riktige MAC-adressen vises kan man anta at disketten er god.
Når nettverkskortet er initialisert vil det kringkaste en DHCP-forespørsel på lokalnettverket for å finne en DHCP-tjener.
Hvis arbeidsstasjonen får et gyldig svar fra en DHCP-tjener vil informasjonen i svaret brukes til å sette opp parametrene for nettverkskortet. Hvis denne operasjonen gikk bra vil IP-adressen som gis til nettverkskortet vises på skjermen. Denne meldingen man se slik ut:
ROM segment 0x0800 length 0x4000 reloc 0x9400 Etherboot 5.0.1 (GPL) Tagged ELF for [LANCE/PCI] Found AMD Lance/PCI at 0x1000, ROM address 0x0000 Probing...[LANCE/PCI] PCnet/PCI-II 79C970A base 0x1000, addr 00:50:56:81:00:01 Searching for server (DHCP)... <sleep> Me: 192.168.0.1, Server: 192.168.0.254, Gateway 192.168.0.254 |
Hvis du i stedet ser teksten under, etterfulgt av mange <sleep>-meldinger er noe galt. Noen få slike meldinger er normalt før DHCP-tjeneren svarer.
Searching for server (DHCP)... |
Å finne ut hva som er galt er ofte vanskelig, men her er noen punkter å sjekke:
Er arbeidsstasjonen fysisk koblet til samme nettverk som tjenermaskinen?
Vær sikker på at det er lys i alle dioder som viser forbindelse mellom nettverksutstyret.
Hvis du kobler arbeidsstasjonen og tjenermaskinen direkte (uten switch eller hub) må du være sikker på at du bruker en krysset kabel. Hvis du kobler via en switch eller hub, må du være sikker på at kablene ikke er krysset - både mellom arbeidsstasjonen og switch/hub, og mellom switch/hub og tjener-maskinen.
Det er helt nødvendig at prosessen dhcpd kjører på tjeneren. Det er et par måter å finne ut dette på.
dhcpd går vanligvis i bakgrunnen og lytter på UDP port 67. Prøv med netstat-kommandoen for å se om noe virkelig lytter på denne porten:
netstat -an | grep ":67 " |
udp 0 0 0.0.0.0:67 0.0.0.0:* |
Selv om netstat viser at noe lytter på port 67, er det ikke sikkert at det er dhcpd. Det kan være bootpd, selv om det er usannsynlig siden bootp ikke lenger er del av de mest vanlige Linux-distribusjonene.
For å være sikker på at dhcpd kjører, kan du bruke kommandoen ps.
ps aux | grep dhcpd |
root 23814 0.0 0.3 1676 820 ? S 15:13 0:00 /usr/sbin/dhcpd root 23834 0.0 0.2 1552 600 pts/0 S 15:52 0:00 grep dhcp |
Hvis du ikke ser noen linje med dhcpd må du sjekke at tjeneren er satt opp for å starte i driftsnivå 5 og at dhcpd automatisk vil starte på dette driftsnivået. På Red Hat Linux-baserte maskiner kan du bruke kommandoen ntsysv og bla nedover til du finner dhcpd og verifisere at tjenesten er satt til å starte. Du kan prøve å starte den med denne kommandoen: service dhcpd start. Følg med på hva som blir skrevet ut som respons, den kan inneholde feilmeldinger.
Er det et avsnitt for arbeidsstasjonen i /etc/dhcpd.conf?
Du bør sjekke at 'hardware ethernet' stemmer fullstendig overens med nettverkskortets MAC-adresse, og at 'fixed-address' er riktig.
Kjør denne kommandoen og se hva resultatet er:
ipchains -L -v |
Chain input (policy ACCEPT: 229714 packets, 115477216 bytes): Chain forward (policy ACCEPT: 10 packets, 1794 bytes): Chain output (policy ACCEPT: 188978 packets, 66087385 bytes): |
Kjør denne kommandoen og se hva resultatet er:
iptables -L -v |
Chain INPUT (policy ACCEPT 18148 packets, 2623K bytes) pkts bytes target prot opt in out source destination Chain FORWARD (policy ACCEPT 0 packets, 0 bytes) pkts bytes target prot opt in out source destination Chain OUTPUT (policy ACCEPT 17721 packets, 2732K bytes) pkts bytes target prot opt in out source destination |
Prøv å følge meldingene i systemloggen /var/log/messages på tjenermaskinen mens arbeidsstasjonen starter opp. Du kan få en kontinuerlig oppdatering av loggen med kommandoen:
tail -f /var/log/messages |
server dhcpd: DHCPDISCOVER from 00:50:56:81:00:01 via eth0 server dhcpd: no free leases on subnet WORKSTATIONS server dhcpd: DHCPDISCOVER from 00:50:56:81:00:01 via eth0 server dhcpd: no free leases on subnet WORKSTATIONS |
Etherboot bruker TFTP for å overføre en Linux-kjerne fra tjener-maskinen. Dette er en relativt enkel protokoll, men noen ganger kan det være vanskelig å få den til å virke.
Hvis du ser en melding som ligner på denne:
Loading 192.168.0.254:/lts/vmlinuz-2.4.9-ltsp-5 | |
Hvis du ikke ser denne roterende stolpen kan du ha et av følgende problem:
Red Hat Linux 7.1 startes tftpd av xinetd. Informasjon om hvordan tftpd skal fungere finnes i filen /etc/xinetd.d/tftp.
Kjernen må være lagt på et sted der tftpd kan få tak i den. Hvis '-s' er spesifisert når tftpd kjøres må alle filspesifikasjoner som sendes til tftpd være relative til /tftpboot. Så hvis linjen filename i /etc/dhcpd.conf angir /lts/vmlinuz-2.4.9-ltsp-5, så må kjernen befinne seg i /tftpboot/lts/vmlinuz-2.4.9-ltsp-5
Det er flere ting som kan hindre rot-filsystemet i å bli montert. Blant disse er:
Hvis du får denne feilmeldingen:
Kernel panic: No init found. Try passing init= option to kernel. |
Hvis du får denne feilmeldingen:
Root-NFS: Server returned error -13 while mounting /opt/ltsp/i386 |
Kikk i systemloggen /var/log/messages på tjenermaskinen for å se om det er noen spor. En linje som dette:
Jul 20 00:28:39 jamlap rpc.mountd: refused mount request from ws004
for /opt/ltsp/i386 (/): no export entry
|
NFS er en tjeneste det kan være en kompleks og vanskelig oppgave å feilsøke. Derfor er det viktig å vite hvordan de involverte tjenestene skal settes opp og hvilke verktøy som er tilgjengelige for å stille en diagnose, slik at denne jobben blir så enkel som mulig.
Tre tjenester kjører i bakgrunnen (daemoner) for å få NFS til å fungere riktig. Disse er portmap, nfsd and mountd.
Hvis du får disse feilmeldingene:
Looking up port of RPC 100003/2 on 192.168.0.254 portmap: server 192.168.0.254 not responding, timed out Root-NFS: Unable to get nfsd port number from server, using default Looking up port of RPC 100005/2 on 192.168.0.254 portmap: server 192.168.0.254 not responding, timed out Root-NFS: Unable to get mountd port number from server, using default mount: server 192.168.0.254 not responding, timed out Root-NFS: Server returned error -5 while mounting /opt/ltsp/i386 VFS: unable to mount root fs via NFS, trying floppy. VFS: Cannot open root device "nfs" or 02:00 Please append a correct "root=" boot option Kernel panic: VFS: Unable to mount root fs on 02:00 |
ps -e | grep portmap |
30455 ? 00:00:00 portmap |
netstat -an | grep ":111 " |
tcp 0 0 0.0.0.0:111 0.0.0.0:* LISTEN udp 0 0 0.0.0.0:111 0.0.0.0:* |
/etc/rc.d/init.d/portmap start |
NFS selv har to bakgrunnsprogrammer (daemoner) som må være i drift for å sikre at NFS fungerer: nfsd og mountd. Begge startes fra skriptet /etc/rc.d/init.d/nfs.
Du kan bruke kommandoen ps for å sjekke om de kjører.
ps -e | grep nfs ps -e | grep mountd |
Oppstarts-skriptet er ment å skulle starte begge de nødvendige programmene hvis kommandolinje-argumentet benyttes slik: service nfs restart. Av en eller annen grunn (en feil?) virker dette ikke for dette skriptet. Det er bare mountd som startes, mens nfsd ikke startes med denne kommandoen. Derfor bør du gjøre en slik omstart av NFS i to steg:
/etc/rc.d/init.d/nfs stop /etc/rc.d/init.d/nfs start |
Hvis programmene virkelig er i gang, men NFS fremdeles ikke virker, kan du verifisere at NFS-programmene er registrert av portmap med kommandoen rpcinfo.
rpcinfo -p localhost |
program vers proto port 100000 2 tcp 111 portmapper 100000 2 udp 111 portmapper 100011 1 udp 856 rquotad 100011 2 udp 856 rquotad 100005 1 udp 1104 mountd 100005 1 tcp 2531 mountd 100005 2 udp 1104 mountd 100005 2 tcp 2531 mountd 100003 2 udp 2049 nfs |
Ojoj! Dette er sannsynligvis den vanskeligste delen av å sette opp en LTSP arbeidsstasjon: å få X Window til å virke skikkelig. Hvis du har et relativt nytt skjermkort i arbeidsstasjonen og dette er støttet av XFree86 trenger det ikke være problematisk. Dersom også skjermen kan håndtere et relativt stort antall frekvenser og oppløsninger bør oppsettet gå smertefritt. Vanligvis er problemet at valg av driver eller XFree86 tjenerversjon ikke stemmer overens med kortet.
At en X-tjener ikke virker med skjermkortet er vanligvis ganske åpenbart. Enten starter ikke X i det hele tatt, eller så er skjermen helt forvrengt.
Når arbeidsstasjonen er klar til å starte X Window vil den kjøre skallskriptet /tmp/start_ws, som starter X lokalt på arbeidsstasjonen. Oppstarten angir at X skal forsøke å koble opp mot maskinen angitt av -query hvor et innloggingsprogram, f.eks. XDM, GDM eller KDM lytter på forespørsler fra maskiner på nettverket.
Gangen i å starte X på en LTSP arbeidsstasjon er at skriptet start_ws blir kjørt av init, og i sin tur starter X. Hvis start_ws ikke greier å starte X, vil init gjøre et nytt forsøk. Ti ganger vil init forsøke å få i gang X på denne måten, deretter gir det opp fordi det tror at det blir restartet for fort. Den feilmeldingen som angir grunnen til at X ikke vil starte kan nå ses på skjermen.
Å vente på at X skal gjøre ti feilslåtte forsøk på å starte kan være ganske irriterende. En enkel måte å unngå dette på er å starte arbeidsstasjonen i driftsnivå 3, slik at X ikke startes automatisk. I stedet får du opp en bash kommandolinje. Fra kommandolinjen kan du starte X manuelt med kommandoen
sh /tmp/start_ws |
Programmet som viser innloggingsbildet på arbeidsstasjonens skjerm er en bakgrunnsprosess på tjeneren. Denne lytter etter forespørsler fra X på andre maskiner som prøver å sette opp en forbindelse. Hvis denne forbindelsen er etablert vil et innloggingsbilde bli vist på skjermen, slik at brukeren kan autentisere seg og få tilgang til maskinen.
De tre mest vanlige innloggings-programmene er:
Dette er en indikasjon på at X er oppe og kjører, men at det ikke er opprettet kontakt med et innloggings-program. Noen vanlige årsaker til dette kan være:
På nylige versjoner av Red Hat Linux (7.0 og senere) startes innloggingsbildet fra init. I fila /etc/inittab er det en linje som ser slik ut:
x:5:respawn:/etc/X11/prefdm -nodaemon |
Hvilket innloggingsbilde som benyttes er avhengig av hvilke pakker som er installert. Dersom Gnome er lagt inn vil GDM være standard. Dersom Gnome ikke er installert vil skriptet prefdm sjekke om KDE er installert. Hvis det er, vil KDM settes som standard innloggingsbilde. Hvis ikke KDE heller er installert, vil XDM settes som innloggingsbilde.
Ved å bruke kommandoen netstat kan du se om programmet som styrer innnloggingsbildet er i gang. Bruk denne kommandoen på tjenermaskinen:
netstat -ap | grep xdmcp |
udp 0 0 *:xdmcp *:* 1493/gdm |
Hvis du får et resultat som det over, og kan være rimelig sikker på at det riktige programmet kjører på tjenermaskinen, må du flytte fokus til arbeidsstasjonen. Du må være sikker på at denne sender ut xdmcp-forespørsler til riktig tjener.
I lts.conf kan man angi hvilken IP-adresse som benyttes av maskinen som sender innloggingsbildet til arbeidsstasjonen. Dersom man velger å angi denne IP-adressen eksplisitt (det er valgfritt), er formatet på den aktuelle linjen:
XDM_SERVER = 192.168.0.254 |
Hvis 'XDM_SERVER' ikke er eksplisitt oppgitt, vil ip-adressen antas å være den samme som er angitt for 'SERVER'. Hvis denne heller ikke er oppgitt benyttes 192.168.0.254.
Uansett hvordan den er angitt, må du bare sørge for at den IP-adressen som benyttes av arbeidsstasjonen når den sender ut forespørselen om innloggingsbilde er den samme som den som gjelder for tjeneren som leverer innloggingsbildet.
Hvis du er sikker på at programmet kjører og at arbeidsstasjonen benytter riktig IP-adresse for forespørslene, kan det være at programmet ikke reagerer på XDMCP-forespørsler fra arbeidsstasjonen. Du må sjekke oppsettet for den aktuelle pakken (GDM, KDM eller XDM) for å finne ut om den faktisk håndterer forespørsler fra andre maskiner.
Standard oppsett for Red Hat Linux er å hindre tilgang til innloggingsbildet fra andre maskiner. Når du kjører tilpasningsprogrammet ltsp_initialize vil de nødvendige endringene bli gjort for å gi slik tilgang. Hvis systemet allikevel ikke fungerer bør du sjekke innstillingene i /etc/X11/xdm/xdm-config. Let etter en linje som ligner på denne:
DisplayManager.requestPort: 0 |
En annen oppsettfil er også viktig for at XDM skal kunne levere innloggingsbildet. Dette er /etc/X11/xdm/Xaccess som MÅ inneholde en linje som starter med en stjerne '*'. Red Hat Linux kommer med denne linjen kommentert ut, og ltsp_initialize skal fjerne kommentar-tegnet. Hvis fjerninnloggingen allikevel ikke fungerer bør du kontrollere denne oppsettfilen. Linjen bør se omtrent slik ut:
* #any host can get a login window |
Nyere versjoner av KDM har egen oppsettfil, kdmrc . De ulike Linux-distribusjonene plasserer denne filen på forskjellige steder. Red Hat Linux 7.2 har den i /etc/kde/kdm/kdmrc. For å finne den i andre distribusjoner bør du bruke kommandoen locate kdmrc.
I kdmrc er det avsnittet som starter med [Xdmcp] som styrer om et innloggingsbilde sendes til andre maskiner. Sørg for at Enable er satt til true i dette avsnittet.
Eldre versjoner av KDM bruker XDMs oppsettfiler. Disse finner du i /etc/X11/xdm.
GDM bruker et eget sett med oppsettfiler. Disse er lagt i katalogen /etc/X11/gdm.
Den viktigste filen er gdm.conf. Finn avsnittet [xdmcp]. Her finner du parameteren 'Enable', denne må være satt til '1' eller 'True', avhengig av hvilken versjon av GDM som er i bruk. Her er et eksempel:
[xdmcp] Enable=true HonorIndirect=0 MaxPending=4 MaxPendingIndirect=4 MaxSessions=16 MaxWait=30 MaxWaitIndirect=30 Port=177 |
Merk linjen med 'Enable=true'. Eldre versjoner av GDM bruker '0' og '1' som verdier for henholdsvis 'false' og 'true'. Nyere versjoner benytter 'false' og 'true'.
Man må ta noen avgjørelser når det gjelder kjernene som skal benyttes på arbeidsstasjonene. Først og fremst gjelder dette om du vil bruke en av de ferdiglagde kjernene som følger med LTSP, eller om du vil bygge egne. Du må også bestemme deg for om du vil vise grafikk fremfor tekst under oppstarten av arbeidsstasjonen - med bruk av Linux Progress Patch (LPP).
LTSP tilbyr to ferdige kjerner - en med LPP, en uten.
Begge kjernene har patchen for NFS Swap innlagt.
Det er to måter å lage kjerner for LTSP. Standardmetoden er å benytte noe som kalles en 'initiell ramdisk', eller forkortet initrd. Denne ramdisken er et lite filsystem som er hengt på kjernen. Initrd'en legges inn i minnet og så snart kjernen er startet vil den montere opp dette filsystemet. Det er noen viktige fordeler med initrd. For det første kan man bygge nettverksdriverne som moduler og legge inn riktig modul ved oppstart. En slik løsning gjør det mulig å ha en enkelt kjerne for så godt som alle typer nettverkskort. For det andre kan man kjøre DHCP-klienten som et bruker-program i stedet for et kjernebasert. I bruker-modus har man flere muligheter for å be om og ta i mot parametre fra DHCP-tjeneren. Det gjør også kjernen litt mindre. Den andre muligheten er å lage en kjerne uten en initrd. Driveren for det aktuelle nettverkskortet må da bygges inn i selve kjernen sammen med IP-autoconfig og 'rot-filsystem over NFS'. Denne framgangsmåten gjør kjernen litt mindre og den vil starte opp litt raskere. Når arbeidsstasjonen er oppe og går er det så godt som ingen forskjell i hvordan arbeidsstasjonen virker.
Standard LTSP-kjerner har en initiell ramdisk som tar seg av gjenkjenning av nettverkskortet og DHCP-forespørsler. Et viktig kriterium for initrd'en var å gjøre den så liten som mulig. Derfor valgte vi uClinux' libc-erstatning og busybox som verktøyene vi trenger under oppstart.
Hvis du vil lage dine egne kjerner, trenger du å overføre pakken ltsp_initrd_kit til din lokale maskin. Pakken inneholder det nødvendige hierarkiet til rot-filsystemet og et skript for å bygge initrd'en.
Det er vanligvis en god ide å starte med fersk kildekode fra ftp.kernel.org når man skal bygge kjerne. En av grunnene til dette er at de fleste distribusjonene, som f.eks. Red Hat, legger inn en rekke patcher i 'sine' kjerner. Disse er et stykke fra den offisielle kjernens kildekode.
Overfør pakken med kildekoden for kjernen du vil bruke og lagre den i katalogen /usr/src. Kjernene finnes under /pub/linux/kernel på ftp-tjeneren til ftp.kernel.org. Bruk en relativt moderne 2.4.x-kjerne fordi du trenger funksjonaliteten i devfs.
Dersom du også vil ha mulighet til å benytte NFS til swap eller Linux Progress Patch (LPP) må du finne patchene til disse funksjonene. Patchene må stemme overens med kjernen du skal bygge. I skrivende stund er 2.4.9 siste kjerne med støtte for disse funksjonene.
Vi vil i dette eksempelet benytte kjerneversjon 2.4.9. URL'en til denne er ftp://ftp.kernel.org/pub/linux/kernel/v2.4/linux-2.4.9.tar.bz2
Pakk ut kildekoden i katalogen /usr/src. Her må du passe litt på, for når du pakker ut vil det lages en ny katalog med navnet linux. Hvis du allerede har denne katalogen med kildekode til kjernen, vil den bli overskrevet. Det er nok ikke det du vil... Gi nytt navn til en eventuell /usr/src/linux-katalog før du pakker ut kildekoden til kjernen.
Kildekode-pakken vi hentet er komprimert med verktøyet bzip2. Derfor må vi dekomprimere den før den sendes til utpakking med tar. Du kan bruke denne kommandoen for å gjøre begge operasjoner:
bunzip2 <linux-2.4.9.tar.bz2 | tar xf - |
mv linux linux-2.4.9 |
cd /usr/src/linux-2.4.9 |
Vanligvis endrer jeg Makefile før jeg starter med tilpasningen av den nye kjernen. Nær toppen av fila er det en variabel som heter EXTRAVERSION. Jeg gir denne verdien ltsp-1 slik at kjerneversjonen blir 2.4.9-ltsp-1. Slik versjonsangivelse gjør det enklere å holde orden på de ulike kjernene senere. Toppen av Makefile skal se slik ut når endringene er gjort:
VERSION = 2 PATCHLEVEL = 4 SUBLEVEL = 9 EXTRAVERSION = -ltsp-1 KERNELRELEASE=$(VERSION).$(PATCHLEVEL).$(SUBLEVEL)$(EXTRAVERSION) |
Etter at kjernetreet er pakket ut vil du kanksje legge inn patcher, f.eks. NFS Swap patch og Linux Progress Patch. Disse patchene må legges inn FØR du gjør tilpasningen av kjernen. En patch er kildekode som inneholder ny eller tilleggs-funksjonalitet.
Denne patchen legger til muligheten for en arbeidsstasjon å benytte en swapfil som fysisk befinner seg på en annen maskin med en aktiv NFS-tjener. Det er best å ha så mye minne i en arbeidsstasjon at den ikke trenger å benytte seg av swap-mekanismen. Men dette er ikke alltid mulig, særlig i gamle maskiner. Da kan muligheten for å benytte swap over NFS gjøre det mulig å ta i bruk en ellers ubrukelig maskin.
Hvis den aktuelle katalogen er /usr/src/linux-2.4.9 og patchen ligger i /usr/src kan du gjøre følgende for å sjekke patchen:
patch -p1 --dry-run <../linux-2.4.9-nfs-swap.diff |
patch -p1 <../linux-2.4.9-nfs-swap.diff |
Linux Progress Patch lar deg vise et grafisk skjermbilde under oppstart-prosessen. De tekstlinjene som vanligvis vises på skjermen under oppstart blir sendt til en annen virtuell skjerm, og den grafiske skjermen vises i stedet. Spesielle instruksjoner gjør at man kan vise fram en framdriftsstolpe for å angi hvor langt oppstartsprosessen er kommet.
Du kan sjekke LPP på samme måte som med NFS Swap med denne kommandoen:
patch -p1 --dry-run <../lpp-2.4.9 |
patch -p1 <../lpp-2.4.9 |
Du kan nå bruke et av de spesielle programmene beregnet på tilpasning av Linux-kjernen. Disse gir ulik form for interaktivitet og kan startes med en av de følgende kommandoer:
Dette vil starte X Window-versjonen av tilpasningsprogrammet for Linux-kjernen
Dette starter en tekstbasert versjon av tilpasningsprogrammet for Linux-kjernen.
Dette starter en enkel linje-for-linje-versjon av tilpasningsprogrammet for Linux-kjernen.
Tilpasning av kjernen for bruk av initrd forutsetter at følgende parametre er satt:
Filsystemet /dev må være tilgjengelig. Dette styres i avsnittet 'File systems'. IKKE kryss av for 'Automatically mount at boot'. Monteringen foretas av skriptet /linuxrc
LTSP arbeidsstasjoner forutsetter at kjernen har støtte for en RAM-disk. Dette styres i avsnittet 'Block devices'.
Dette valget må også krysses av.
Du må passe på at kjernen du lager vil kunne brukes på prosessoren i arbeidsstasjonen. Dette styrer du i avsnittet 'Processor type and features'. Du bør også skru av støtte for SMP (symmetrisk multiprosessering) med mindre du faktisk har flere prosessorer i arbeidsstasjonen.
Arbeidsstasjonen vil montere sitt rot filsystem via NFS, så det er nødvendig med støtte for NFS i arbeidsstasjonens kjerne.
Tilpasning av en kjerne for bruk uten initrd er litt annerledes.
LTSP arbeidsstasjoner trenger støtte for RAM-disk.
Denne må skrus av.
Denne må være tilgjengelig, så kryss av her. Kjernen vil automatisk sette opp Ethernet nettverks-enheten eth0, basert på parametre gitt på kjernens kommandolinje.
Det er ikke nødvendig å oppgi parametre for DHCP, BOOTP eller RARP siden Etherboot allerede har gjort en DHCP- eller BOOTP-forespørsel og har den nødvendige informasjonen. IP-parametrene legges inn som nødvendig på kjernens kommandolinje og sparer kjernen for jobben med å spørre selv.
Når ikke initrd benyttes må det velges en driver som passer til nettverkskortet. Driveren MÅ være bygget inn i kjernen siden nettverkskortet må virke før rot filsystemet kan monteres og kjernemoduler er tilgjengelig. Dette er en en viktig del av hvordan en kjerne med og uten en initrd virker.
Fra og med LTSP versjon 2.09pre2 trengs støtte for devfs uansett om initrd benyttes eller ikke.
Dersom initrd IKKE benyttes må /dev-filsystemet monteres av kjernen som del av oppstartsprosessen. Så kryss av for 'Y' her.
Siden arbeidsstasjonen skal montere rot filsystemet sitt ved hjelp av NFS er det nødvendig med støtte for NFS-klienter.
For å gjøre ting enklere er en kopi av .config inkludert i ltsp_initrd_kit-pakken. Denne kopien kan legges inn i katalogen /usr/src/linux-2.4.9 og brukes som utgangspunkt for ditt eget kjerne-oppsett.
Når du er ferdig med å velge (og velge vekk) kjerne-opsjoner må kjernen bygges. Dette utføres med disse kommandoene:
make dep make clean make bzImage make modules make modules_install |
make dep && make clean && make bzImage && make modules && make modules_install |
Når kjernen er ferdig bygget vil den kunne finnes som filen /usr/src/linux-2.4.9/arch/i386/boot/bzImage.
For at Etherboot skal kunne håndtere en Linux-kjerne må denne behandles spesielt. Denne prosessen kalles å "merke" kjernen, og vil legge inn ekstra kode som utføres før kjernen overtar kontrollen over maskinen ved oppstart. Verktøyet som benyttes for denne merkingen kalles 'mknbi-linux'.
ltsp_initrd_kit inneholder skall-scriptet buildk , og dette har alle de nødvendige besvergelsene som trengs for å forberede kjernen til oppstart over nettverket.
Da LTSP ble laget var ett av kriteriene at det skulle være mulig å håndtere varierende typer maskinvare for arbeidsstasjonene. Den kombinasjonen av prosessor, nettverks- og skjermkort som finnes i de arbeidsstasjonene du installerer i dag vil ikke være tilgjengelig om tre måneder når neste bolk med tynne klienter skal installeres.
Derfor har vi sørget for at det skal være mulig å angi et oppsett for hver enkelt arbeidsstasjon. Oppsett-filen er lts.conf og den finnes i katalogen /opt/ltsp/i386/etc.
Formatet i lts.conf tillater en blokk med standard parametre og andre blokker med individuelle oppsett for hver arbeidsstasjon. Hvis alle maskinene du benytter som tynne klienter er like kan du greie deg med en enkelt '[Default]' blokk som angir alle nødvendige parametre.
Dette er et eksempel på hvordan lts.conf kan se ut:
[Default]
SERVER = 192.168.0.254
X_MOUSE_PROTOCOL = "PS/2"
X_MOUSE_DEVICE = "/dev/psaux"
X_MOUSE_RESOLUTION = 400
X_MOUSE_BUTTONS = 3
USE_XFS = N
RUNLEVEL = 5
[ws001]
XSERVER = auto
X_MOUSE_PROTOCOL = "Microsoft"
X_MOUSE_DEVICE = "/dev/ttyS1"
X_MOUSE_RESOLUTION = 50
X_MOUSE_BUTTONS = 3
X_MOUSE_BAUD = 1200
[ws002]
XSERVER = XF86_Mach64
[ws003]
RUNLEVEL = 3
|
Kommentarer starter med en skigard '#' og fortsetter til slutten av linjen.
Angir hvor LTSP sitt rot filsystem kan finnes. Standard verdi er /opt/ltsp
Angir hvilken maskin som benyttes i parametrene XDM_SERVER, TELNET_HOST, XFS_SERVER og SYSLOG_HOST, hvis disse ikke angis eksplisitt. Hvis installasjonen har en maskin som benyttes for alle funksjonene kan du legge inn denne her og hoppe over de andre server- parametrene. Standard verdi er 192.168.0.254.
Hvis du ønsker å sende logger til en annen maskin enn standard-maskinen kan denne andre maskinen angis her. Hvis denne paramteren ikke er angitt vil verdien i 'SERVER' benyttes.
Angir IP-adressen til NFS-tjeneren som benyttes når katalogen /home skal monteres. Standard verdi er innholdet i SERVER.
Angi Y hvis det ønskelig å benytte swap over NFS. Standard verdi er N.
Med denne parameteren kontrolleres størrelsen på swap-filen. Standard verdi er 64MB.
Swap-filen kan ligge på hvilken som helst maskin på nettverket som kan håndtere den. Angi IP-adressen til denne maskinen. Standard verdi er innholdet av NFS_SERVER.
Katalogen på tjeneren som eksporteres med NFS. Standard verdi er /var/opt/ltsp/swapfiles. Sørg for at denne katalogen er satt opp i /etc/exports.
Hvis arbeidsstasjonen skal benytte et tegnbasert grensesnitt vil innholdet av denne parameteren benyttes for å finne maskinen som skal ta i mot TELNET-påloggingen. Standard-verdi er innholdet i SERVER.
Brukes for å bygge /etc/resolv.conf.
Brukes for å bygge /etc/resolv.conf.
Opp til ti kjernemoduler kan legges inn ved å benytte disse parametrene. Angi som verdi hele kommandolinjen du ville brukt sammen med insmod. Eksempel:
MODULE_01 = uart401.o MODULE_02 = sb.o io=0x220 irq=5 dma=1 MODULE_03 = opl3.o |
Hvis verdien av denne parameteren er et absoloutt filnavn vil kommandoen insmod bli brukt til å installere modulen. Ellers vil modprobe bli benyttet.
Når arbeidsstasjonen starter opp lager den en ramdisk og monterer den i katalogen /tmp. Du kan kontrollere størrelsen på dette filsystemet med denne parameteren. Angi verdien i Kbytes (1024 bytes). For en ramdisk på 1 megabyte bruk RAMDISK_SIZE = 1024
Hvis du endrer størrelsen på ramdisken her må du også endre størrelsen på ramdisken i kjernen. Dette kan bygges inn, eller, hvis du bruker Etherboot eller Netboot, angis når du merker kjernen med mknbi-linux.
Standard verdi er 1024 ( 1 MB ).
Ytterligere RC-script kan bli utført av scriptet rc.local. Legg det scriptet du ønsker utført i katalogen /etc/rc.d og angi navnet i en av disse parametrene her.
Hvis lydpakken til LTSP er installert må du angi Y her. Da vil scriptet rc.sound bli utført og lydkortet og annen programvare nødvendig for å få lyd til å virke bli satt opp. Standard verdi er N.
Hvis du ønsker å benytte en annen maskin enn standard-tjeneren til å vise fram XDM innloggins- bildet kan du angi denne her. Standard verdi er innholdet i 'SERVER'.
Angir hvilken X-tjener arbeidsstasjonen skal benytte. For PCI og AGP skjermkort er denne parameteren ikke nødvendig, siden scriptet rc.local søker etter slike kort og tilordner den riktige driveren. For å vise at denne funksjonen skal benyttes kan det være greit å sette verdien til auto.
For ISA skjermkort, eller for å tvinge inn en spesiell driver, kan du angi en verdi her. Bruk navnet på driveren.
Hvis verdien begynner med XF86_ vil XFree86 3.3.6 benyttes. I motsatt fall brukes XFree86 4.1.x. Standard verdi er auto.
Opp til tre Modelines eller oppløsninger kan settes opp for arbeidsstasjonen. Denne parameteren kan ta to ulike typer verdier. Enten angis en oppløsning eller en komplett Modeline.
X_MODE_0 = 800x600
eller
X_MODE_0 = 800x600 60.75 800 864 928 1088 600 616 621 657 -HSync -VSync
|
Hvis ingen verdi er angitt for X_MODE_? vil de innebygde Modelines bli benyttet sammen med oppløsningene 1024x768, 800x600 og 640x480.
Hvis det er angitt verdier for en eller flere av X_MODE_? vil disse verdiene overstyre de innebygde standard-verdiene
Verdier som stemmer med XFree86 Pointer Protocol kan benyttes her. Typiske verdier er "PS/2" og "Microsoft". Standard verdi er "PS/2".
Dette er porten musen er koblet til. Hvis det er en seriell mus må dette reflektere en seriellport , f. eks. /dev/ttyS0 eller /dev/ttyS1. Hvis det er en PS/2 type mus vil verdien typisk være /dev/psaux. Standard verdi er /dev/psaux.
Her skal det angis en verdi som benyttes for 'Resolution' for musen i XF86Config-filen. En typisk verdi kan være 50 for en seriell-mus og 400 for en PS/2-mus. Standard verdi er 400.
Verdien her forteller systemet hvor mange knapper musen har. Vanligvis er dette 2 eller 3 . Standard verdi er 3.
Benytt denne parameteren for å angi om X-serveren skal behandle en mus med to knapper som om den hadde tre. Dette gjør den ved å se et samtidig klikk på begge knappene som et klikk på den midtre knappen. Standard verdi er N.
Dette definerer baud-raten for serielle mus. Standard verdi er 1200.
Antallet bits som benyttes for fargedybden. Verdier her skal være 8, 15, 16, 24 eller 32. 8 bits gir 256 farger, 16 gir 65 536 farger, 24 gir 16 millioner og 32 bits gir 4,2 milliarder farger. Standard verdi er 16.
Du kan velge å benytte en X Font Server (XFS) eller lese fontene fra filsystemet montert via NFS. XFS er en enkel måte å ha fontene samlet på ett sted, men det har vært problemer med å håndtere mer enn 40 arbeidsstasjoner. Bruk enten Y eller N som verdier. Standard verdi er N. Hvis du ønsker å kjøre en font-tjener kan du angi hvilken maskin denne kjører på ved å benytte parameteren XFS_SERVER.
Hvis du har en XFS-tjener som leverer fonter kan du angi hvilken maskin dette er ved å legge inn IP-adresse eller maskinnavn i denne parameteren. Hvis det ikke angis noen verdi her vil verdien angitt for SERVER benyttes.
Angir HorizSync-parameteren som benyttes av XFree86. Standard verdi er "31-62".
Angir VertSync-parameteren som benyttes av XFree86. Standard verdi er "55-90".
Hvis du ønsker å bygge opp en komplett XF86Config-fil selv, kan du legge denne i katalogen /opt/ltsp/i386/etc. Navnet på filen oppgis som verdi her. F.eks.
XF86CONFIG_FILE = XF86Config.ws004 |
Hvis du kobler en berørings-skjerm til arbeidsstasjonen kan du benytte verdien Y. I så fall vil de øvrige variablene under kunne ta hånd om spesifikke sider ved oppsettet av slike enheter. Standard verdi er N.
En berørings-skjern virker som en mus og snakker vanligvis med arbeidsstasjonen gjennom en seriell-port. Du kan angi hvilken seriellport dette er med denne verdien, f.eks. /dev/ttyS0. Det er ingen standard verdi her.
Kalibrering av en EloTouch-skjerm. Standard verdi er 433.
Kalibrering av en EloTouch-skjerm. Standard verdi er 3588.
Kalibrering av en EloTouch-skjerm. Standard verdi er 569.
Kalibrering av en EloTouch-skjerm. Standard verdi er 3526.
Kalibrering av en EloTouch-skjerm. Standard verdi er 10.
Kalibrering av en EloTouch-skjerm. Standard verdi er 10.
Hvis du vil kunne kjøre programmer lokalt på arbeidsstasjonen setter du denne variabelen til Y. Det er flere andre ting som må gjøres på sentralmaskinen for å få lokale programmer til å fungere. Se i avnsittet om 'Lokale programmer' i LTSP-manualen for å finne mer informasjon om hvordan dette gjøres. Standard verdi er N.
Hvis du velger å bruke lokale programmer må du ha en NIS-tjener på nettverket. Variabelen NIS_DOMAIN brukes til å spesifisere NIS domene-navnet. Dette må stemme overens med det domene-navnet som er brukt på NIS-tjeneren. Dette er IKKE det samme som et Internett-domene. Standard verdi er ltsp.
Angi IP-adressen til NIS-tjeneren hvis du ikke vil benytte kringkasting for å finne den.
Alle støttefilene for tastatur er nå tatt med i /opt/ltsp/i386-hierarkiet. Å sette opp internasjonale tastatur er redusert til å sette opp XFree86. Flere parametre er tilgjengelige for å gjøre dette mulig.
Verdiene for parameterene er de samme som finnes i dokumentasjonen for XFree86. Gyldige verdier for XFree86 er også gyldige for LTSP.
Vi vil gjerne ta med i dokumentasjonen hvilke verdier som er gyldige for ulike typer internasjonale tastatur. Dersom du har informasjon om dette ber vi deg gi denne videre til utviklergruppen for LTSP. Alle bidrag tas i mot med takk.
Standard verdi er ordet 'default'.
Standard verdi er ordet 'default'.
Standard verdi er 'us(pc101)'.
Standard verdi er 'pc101'.
Standard verdi er 'us'. Bruk ' no' for norske tastatur.
Opp til tre skrivere kan kobles til hver arbeidsstasjon. En kombinasjon av skrivere med parallell- og seriell tilkobling kan settes opp ved å benytte de følgende parameterene i oppsettfilen lts.conf.
Enhetsnavnet for den første skriveren. Verdier som /dev/lp0, /dev/ttyS0 eller /dev/ttyS1 kan benytttes.
Typen skriver. Tillatte verdier er 'P' for parallell og 'S' for seriell.
TCP/IP-porten som skal benyttes på arbeidsstasjonen. Standard verdi er '9100'.
Hvis skriveren har seriell-tilkobling kan baud-raten med denne verdien. Standard verdi er '9600'.
Flyt-kontrollen for serielle skrivere kan settes her. Benytt ' S' for kontroll via programvare (XON/XOFF) eller ' H' for kontroll via maskin-vare. Hvis ingenting er spesifisert vil 'S' bli benyttet.
Pariteten kan defineres for serielle skrivere med denne variabelen. Valgene er 'E' (like), 'O ' (odde) eller 'N' (ingen). Dersom ingenting er spesifisert vil 'N' bli benyttet.
Antallet databits kan angis. Valgene er '5', '6', '7' og ' 8'. 8' blir brukt som verdi om ingenting er spesifisert.
Enhetsnavn for skriver nr. 2.
Enhetstype for skriver nr. 2.
TCP/IP-port for skriver nr. 2.
Baudrate for for skriver nr. 2. (seriell)
Flyt-kontroll for skriver nr. 2 (seriell)
Paritet for skriver nr. 2 (seriell)
Data-bits for skriver nr. 2 (seriell)
Enhetsnavn for skriver nr. 3
Enhetstype for skriver nr. 3.
TCP/IP-port for skriver nr. 3.
Baudrate for for skriver nr. 3. (seriell)
Flyt-kontroll for skriver nr. 3 (seriell)
Paritet for skriver nr. 3 (seriell)
Data-bits for skriver nr. 3 (seriell)
LTSP gir deg muligheten til å velge mellom å kjøre programmer lokalt på arbeidsstasjonen eller sentralt på tjeneren.
Den klart enkleste løsningen er å kjøre LTSP med alle programmer på tjeneren. Alle programmene benytter tjenerens prosessor og minne, men viser skjermbildene sine på arbeidsstasjonens skjerm og benytter dens tastatur og mus.
Dette er en grunnleggende funksjon i X Window. Arbeidsstasjonen fungerer akkurat som en standard X Window terminal.
For at en bruker skal kunne kjøre et program på arbeidsstasjonen trenger denne å vite forskjellige ting om brukeren, f. eks.:
Det er fordeler med å kjøre programmer lokalt på arbeidsstasjonen.
Det er mer utfordrende å sette opp programmer som skal kjøres lokalt.
Noen parametre må settes i filen lts.conf:
Denne må settes til Y. Det fører til at det følgende skjer under oppstart av arbeidsstasjonen:
For at NIS skal fungere må alle nodene i nettverket som skal være assosiert med en spesifikk NIS-tjener være medlem av samme NIS-domene. Slike domener må ikke forveksles med DNS-domener. Du bruker NIS_DOMAIN for angi NIS-domenet arbeidsstasjonen hører til.
NIS vil enten prøve å koble seg til en spesifikk NIS tjener eller kringkaste en forespørsel på nettverket for å finne en slik tjener. Hvis du vil angi en spesifikk tjener oppgir du ip-adressen som verdi i NIS_SERVER.
NIS er en klient-tjener type tjeneste. På tjeneren går det en daemon som aksepterer forespørsler fra klienter (arbeidstasjoner). Denne daemonen kalles ypserv.
På arbeidsstasjonen går det en prosess som kalles ypbind. Når arbeidsstasjonen trenger informasjon om en bruker vil den bruke ypbind for å etablere en forbindelse til ypserv på tjeneren.
Hvis NIS allerede er i drift i det nettverket du skal innlemme arbeidsstasjonene i, trenger du ikke å sette opp ypserv også på LTSP-tjeneren. Det holder å sette inn verdier i NIS_DOMAIN og NIS_SERVER som stemmer med det som allerede finnes.
Hvis NIS ikke er i bruk i nettverket må du sette opp tjeneren til å kjøre tjenesten ypserv.
For å lære om hvordan man setter opp en NIS-tjener kan du lese The Linux NIS(YP)/NYS/NIS+ HOWTO. Denne finner du på http://www.linuxdoc.org/. Se listen over referanser i slutten av denne håndboka.
For å få et program til å kjøre på arbeidsstasjonen må du legge alle delene på et sted de kan finnes. av arbeidsstasjonen.
Med eldre versjoner av LTSP (2.08 og tidligere) ble mange kataloger eksportert fra tjeneren og montert av arbeidsstasjonen. Kataloger som /bin, /usr/bin, /lib og /usr kunne ses av arbeidsstasjonen.
Problemet med denne løsningen er at abeidsstasjon og tjener må ha samme arkitektur for å kunne virke. Faktisk kan så små forskjeller som mellom Pentium 2 (i686) og klassisk Pentium (i586) skape problemer. Dette skyldes at det vil være forskjellige biblioteker i bruk på de to arkitekturene.
Derfor er den reneste måten å håndtere dette å ha et komplett sett med kataloger med alle binærer og biblioteker arbeidsstasjonen trenger. Disse er da helt uavhengige av tjenerens binærer og biblioteker.
Oppsett av et program for å kjøre lokalt består i å sørge for at alle de riktige bitene legges på riktig sted i katalogstrukturen. En av pakkene tilgjengelig på LTSPs nettsted er lokal Netscape og denne installerer en rekke filer i katalogen /opt/ltsp/i386/usr/local/netscape. Ting som java-klasser, hjelpefiler, eksekverbare binærfiler og skript havner der.
Netscape trenger ingen ytterligere system-biblioteker, slik at det ikke er nødvendig å plassere slike i katalogen /opt/ltsp/i386/lib. Men mange andre programmer trenger slike tilleggsbiblioteker.
Hvordan avgjør du hvilke biblioteker som er nødvendig? Her kommer kommandoen ldd til nytte.
La oss anta at du ønsker å få et gitt program til å kjøre lokalt. Vi bruker gaim som eksempel. gaim er en klient for forskjellige chat-protokoller som brukes til å kommunisere med andre på nettsteder beregnet for dette.
Det første du må gjøre er å finne ut hvor binærfilen gaim er plassert. På Red Hat Linux 7.2 er dette katalogen /usr/bin.
Når binæren gaim er funnet kan du kjøre ldd mot den:
[jam@server /]$ ldd /usr/bin/gaim
libaudiofile.so.0 => /usr/lib/libaudiofile.so.0 (0x40033000)
libm.so.6 => /lib/i686/libm.so.6 (0x40051000)
libnsl.so.1 => /lib/libnsl.so.1 (0x40074000)
libgnomeui.so.32 => /usr/lib/libgnomeui.so.32 (0x4008a000)
libart_lgpl.so.2 => /usr/lib/libart_lgpl.so.2 (0x4015d000)
libgdk_imlib.so.1 => /usr/lib/libgdk_imlib.so.1 (0x4016c000)
libSM.so.6 => /usr/X11R6/lib/libSM.so.6 (0x40191000)
libICE.so.6 => /usr/X11R6/lib/libICE.so.6 (0x4019a000)
libgtk-1.2.so.0 => /usr/lib/libgtk-1.2.so.0 (0x401b1000)
libdl.so.2 => /lib/libdl.so.2 (0x402df000)
libgdk-1.2.so.0 => /usr/lib/libgdk-1.2.so.0 (0x402e3000)
libgmodule-1.2.so.0 => /usr/lib/libgmodule-1.2.so.0 (0x40319000)
libXi.so.6 => /usr/X11R6/lib/libXi.so.6 (0x4031d000)
libXext.so.6 => /usr/X11R6/lib/libXext.so.6 (0x40325000)
libX11.so.6 => /usr/X11R6/lib/libX11.so.6 (0x40333000)
libgnome.so.32 => /usr/lib/libgnome.so.32 (0x40411000)
libgnomesupport.so.0 => /usr/lib/libgnomesupport.so.0 (0x40429000)
libesd.so.0 => /usr/lib/libesd.so.0 (0x4042e000)
libdb.so.2 => /usr/lib/libdb.so.2 (0x40436000)
libglib-1.2.so.0 => /usr/lib/libglib-1.2.so.0 (0x40444000)
libcrypt.so.1 => /lib/libcrypt.so.1 (0x40468000)
libc.so.6 => /lib/i686/libc.so.6 (0x40495000)
libz.so.1 => /usr/lib/libz.so.1 (0x405d1000)
/lib/ld-linux.so.2 => /lib/ld-linux.so.2 (0x40000000)
|
Eksempelet over viser alle bibliotekene programmet gaim er dynamisk linket mot.
De fleste programmer som bruker delte biblioteker er avhengige av den dynamiske bibliotek-lasteren ld-linux for å finne og laste de enkelte delte bibliotekene. Noen programmer vil laste disse bibliotekene manuelt med funksjonskallet dlopen(). For slike programmer vil ldd ikke vise hvilke biblioteker som trengs. I slike tilfeller kan kommandoen strace benyttes til å kjøre programmet. I utskriften fra kjøringen vil du kunne finne referanser til kall av dlopen() der det aktuelle biblioteket er angitt som parameter til kallet.
Når listen over nødvendige biblioteker er klar må disse plasseres på riktig sted i katalogsamlingen til LTSP, /opt/ltsp/i386.
I X Window vil programmer typisk kjøre relativt til hvor vindus-håndtereren kjører. Med andre ord, hvis vindushåndtereren går på tjeneren og viser resultatene på arbeidsstasjonen - vil programmer som startes også kjøre på tjeneren og vise sine skjermbilder på arbeidsstasjonen.
I slike tilfeller må man be arbeidsstasjonen selv å kjøre programmet hvis det skal gå lokalt. Dette kan løses ved å benytte kommandoen rsh.
Dette er et eksempel på hvordan man kan få programmet gaim til å kjøres lokalt på arbeidsstasjonen:
HOST=`echo $DISPLAY | awk -F: '{ print $1 }'`
rsh ${HOST} /usr/bin/gaim -display ${DISPLAY}
|
Eksempelet over kan skrives inn i et xterm terminalvindu eller legges inn i et skallskript og utføres ved hjelp av et ikon på arbeidsflaten.
Oppstart av Netscape lokalt kan gjøres på samme måten, men i tillegg må en miljøvariabel settes før programmet startes.
HOST=`echo $DISPLAY | awk -F: '{ print $1 }'`
rsh ${HOST} MOZILLA_HOME=/usr/local/netscape \
/usr/local/netscape/netscape -display ${DISPLAY}
|
Nesten alle driftsparametre for arbeidsstasjonen kan settes med variable i filen lts.conf, som vanligvis er å finne i katalogen /opt/ltsp/i386/etc.
Dette er et eksempel på hvordan man an gir parametre for en seriell mus.
X_MOUSE_PROTOCOL = "Microsoft" X_MOUSE_RESOLUTION = 400 X_MOUSE_DEVICE = "/dev/ttyS0" X_MOUSE_BUTTONS = 2 X_MOUSE_EMULATE3BTN = Y |
Dette er et eksempel på et avsnitt i lts.conf for en Intellimouse:
X_MOUSE_PROTOCOL = "IMPS/2" X_MOUSE_DEVICE = "/dev/psaux" X_MOUSE_RESOLUTION = 400 X_MOUSE_BUTTONS = 5 X_ZAxisMapping = "4 5" |
ThinkNic arbeidsstasjoner har en USB-port som kan benyttes til å koble til en lokal skriver. Dette er et eksempel på verdier og parametre i lts.conf for å få dette til å virke:
MODULE_01 = usb-ohci MODULE_02 = printer PRINTER_0_DEVICE = /dev/usb/lp0 PRINTER_0_TYPE = S |
Hvis ikke annet angis blir XFree86 4.1.0 benyttet for å drive arbeidsstasjonen. Dersom man ønsker å benytte en eldre XFree86-versjon(3.3.6) må man først installere riktig pakke. Så må man eksplisitt angi i lts.conf at denne skal benyttes for den aktuelle arbeidsstasjonen. Dette er et eksempel der SVGA-Xserveren skal brukes:
XSERVER = XF86_SVGA |
www.linuxdoc.org/HOWTO/Diskless-HOWTO.html
www.linuxdoc.org/HOWTO/XFree86-Video-Timings-HOWTO.html
www.xfree86.org/current/mouse.html
Managing NFS and NIS
Hal Stern
O'Reilly & Associates, Inc.
1991
ISBN 0-937175-75-7
TCP/IP Illustrated, Volume 1
W. Richard Stevens
Addison-Wesley
1994
ISBN 0-201-63346-9
X Window System Administrator's Guide
Linda Mui and Eric Pearce
O'Reilly & Associates, Inc.
1993
ISBN 0-937175-83-8
(Volume 8 of the The Definitive Guides to the X Window System)